Estetisk erfaring i møte med naturen : Musikk

Lydjakt

Bølgeskvulp: 
Bølgene skvulper inn mot steinene. De har ikke en fast rytme, lyden varierer også litt i styrken. For meg har den en bløt klangfarge. Klangfarge er det som er karakteristisk ved en lyd, det som gjør at vi kjenner lyden igjen. Den vil være subjektiv fordi vi assosierer forskjellige ting med lydene (Sæther og Aalberg, 2009). Jeg assosierer lyden med å sitte på svaberget en varm sommerkveld og se på solnedgangen. Det gir en god følelse.

https://soundcloud.com/inger-marie-helmersen/tale-003/s-4UYmi

Tur på grus stien:
Grusen har en knasende klangfarge når jeg går på den. Skrittene mine holder en fast takt når jeg går, noe som gir en jevn knasende lyd. Det er en behagelig lyd som jeg assosierer med ro, frisk luft og turer ute i naturen.

https://soundcloud.com/inger-marie-helmersen/grusgange

Pinner som slår mot hverandre:                                                                                                                

Lyden av pinnene som slår mot hverandre har en jevn puls eller grunnrytme. Klangen endres litt etter hvor på pinnene jeg slår. Tonehøyden blir lysere og dypere alt etter hvor jeg slår. Tonehøyde vil si hvor tonen hører til innenfor et register fra lyse til dype toner (Sæther og Aalberg, 2009).

https://soundcloud.com/inger-marie-helmersen/tur-001

I timen gikk vi også på lydjakt. Her fikk vi se at vi kunne sette sammen lydene vi laget til musikk. Det ble ganske kult. Her varierer vi med både rytme, klang og tonehøyde.

https://soundcloud.com/inger-marie-helmersen/skoleprosjekt

Bjørkvold sier at det musiske er en naturlig del av barnets væremåte, men at det forsvinner gradvis gjennom skolegang og oppvekst (Sæther og Aalberg, 2009). Det vil da bli vår oppgave som pedagoger å sørge for at barna får beholde den musiske delen av seg. Dette kan vi gjøre gjennom å fremme musikk og de estetiske fagene i hverdagen. Ruud mener at musikken og sangen er viktige for både å utvikle ordforråd, begrepsutvikling og kroppsfølelse. Når barna improviserer og eksperimenterer med tekst og melodi fremmer dette utviklingen av talespråket (Sæther og Aalberg, 2009).