Sted
I denne oppgaven skal jeg finne en bolig til en liten fantasi figur. Jeg skal beskrive stedet jeg har valgt og begrunne hvorfor.
Stedet jeg valgte til min fantasi figur er en liten hule i en steinmur. Området rundt er preget av åpen gressflate med noen trær på. Dette er et område med mye naturlig lys. Sprekkene i den høye steinmuren skaper små mystiske huler og former. Det er en bekk som renner i nærheten og en hører lyden av vannet som sildrer avgårde. Området er stort sett dekket av gress, med innslag av blomster, sopp og mose. Det er bjørketrær og rognebær trær spredt rundt omkring.
Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Privat
Det er de horisontale linjene som dominerer, som i steinmuren og gressbakken. Dette skaper ro og balanse i landskapet (Waterhouse, 2013). Det er noen innslag av vertikale linjer i form av trærne. Leter du blant linjene og sprekkene i muren, kan du finne diagonalelinjer linjer.
På dette området kan en plukke med seg rognebær tilbake til barnehagen. De kan for eksempel brukes i lek eller til å lage flotte naturbilder med.
Jeg valgte dette stedet på grunn av kontrastene i landskapet. Den høye, mørke steinmuren mot den flate, grønne bakken. Hard stein mot mykt gress.
Hulen til fantasifiguren min.
Foto: Privat
Jeg har brukt forskjellige kontraster for å fremheve hulen til min fantasifigur. De gule blomstene brukte jeg for å fremheve den diagonale sprekken i hulen. Diagonale linjer er med på å lede blikket og skape dybde i et bilde (Waterhouse, 2013). Kontrastene lyst mot mørkt drar blikket innover i hulen. Den grønne mosen som følger den diagonale linjen er også med på å fremheve den. Her er det kontrasten i materialets tekstur mykt mot hard og ru som kommer frem. Rognebærene med sin røde, runde form er en kontrast til de mer skarpe, rette linjene i steinen. De drar blikket mot seg og er med på å skape en dybde i bildet. For å finne den perfekte hulen til min fantasifigur lette jeg en god stund. Jeg utforsket omgivelsene på en helt annen måte en jeg pleier når jeg går tur her. Oppgaven min fikk meg til å tenke nytt på det jeg så rundt meg, jeg ble mer bevisst på mulighetene som omgir oss i naturen vi beveger oss rundt i til daglig. Jeg så etter tingenes affordance. Med begrepet affordance mener Gibson hva tingene og omgivelsene kan tilby oss, hvilke muligheter ser vi i dem (Waterhouse, 2013). Jeg fikk noen rare blikk mens jeg drev å plukket bær og ordnet til i hulen, og jeg må innrømme at jeg ikke følte meg helt lur der jeg krøp rundt. Men barna tenker ikke på den måten. De er som Merleau-Ponty sier kroppslig tilstede med hele seg og oppdager omgivelsene ved å utforske dem gjennom kroppens sanser. Vi må derfor oppmuntre dem og delta sammen med dem i å utforske omgivelsene våre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar