Det satt to fugler

DET SATT TO FUGLER

Det satt to fugler på en grein.
Den ene het Jakob,
og den andre het Svein.

Bort fløy lille Jakob!
Bort fløy lille Svein!

Kom tilbake lille Jakob!
Kom tilbake lille Svein!

Jeg har valgt denne fingerreglen av flere grunner. Regler med bevegelser fenger ofte barn mer enn om en bare sier en regle uten bevegelser. Ved å ha med bevegelser kan barna bli med å gjøre bevegelsene før de har lært seg ordene. Dette gjør at alle kan delta ut fra sine egne forutsettninger.
Rim og regler stimulere de grunnleggende forutsetningene for utvikling av talespråket (Sæther og Aalberg 2009). Fingerregler er med på å understreke og understøtte ord og musikk. De forsterker rytmen i ordene og fremhever formen på diktet. Når vi sier rim og regler er det også en godt rytmetrening (Berre 2012).

Musikalsk

Hvordan kan vi definere hva eller hvem som er musikalsk ?
Flere har prøvd, men det finnes ikke noen entydig definisjon på dette spørsmålet. Det er kommet en påstand om at det ikke finnes noen umusikalske mennesker. Dette er basert på at musikalitet kan være så mangt. Det er ikke bare det å kunne synge rent eller spille et instrument, men også det å snakke dialetkten sin eller gå i takt er uttrykk for musikalitet.  En som jeg synes definere begrepet på en bra måte er James L. Mursell. Han sier at vi viser vår musikalitet gjennom både å lytte, utføre og komponere musikk, men graden av musikaliteten vil variere fra person til person. De aller fleste av oss lytter til musikk, men det er ikke like mange som utøver den og enda færre som komponerer musikk. Det er helheten i vår oppvekst og opplæring som har størst betydning for hvor musikalske vi er (Sæther og Aalberg 2006).

Horisontale linjer

Dette bildet måtte jeg bare legge ut. Når jeg så denne nydelige solnedgangen tenkte jeg ikke bare på at den var estetisk vakker, men jeg la merke til de horisontale linjene som var med på å skape den roen jeg følte ;) . Dette er enda et tegn på at jeg har lagt ut på en dannelsesreise som de estetiske fagene er med på å forme. Jeg bruker sansene mine på en annen måte enn før, jeg er mer estetisk bevisst på det jeg ser rundt meg.

Dramarefleksjoner

Av de aktivitetene vi har gjennomgått i undervisningen i drama, er det samlingen om fri fortelling som har satt mest spor. Vi har lært hvordan vi kan bruke forskjellige dramatiske virkemidler og stemmebruken til å bygge opp stemningen rundt en fortelling. Fortellinger kan være planlagt, hvor en ordner rommet eller stedet slik en vil ha det for å fremheve fortellingen, eller den kan være spontan der og da. Det viktigste er å leve seg inn i det en forteller. bruk stemmen og varier både med tonehøyde og styrke. Mimikken brukes til å gjenspeile følelsene til de du forteller om. Er det et eventyr som skal fortelles er det viktig at fortelleren har satt seg inn i eventyret og gjort det til sitt eget. En dyktig forteller får meg til å leve meg inn i fortellingen, karakterene får liv og jeg ser handlingen utspille seg foran meg.

Estetisk erfaring i møte med naturen: Forming

Sted

I denne oppgaven skal jeg finne en bolig til en liten fantasi figur. Jeg skal beskrive stedet jeg har valgt og begrunne hvorfor.

Stedet jeg valgte til min fantasi figur er en liten hule i en steinmur. Området rundt er preget av åpen gressflate med noen trær på. Dette er et område med mye naturlig lys. Sprekkene i den høye steinmuren skaper små mystiske huler og former. Det er en bekk som renner i nærheten og en hører lyden av vannet som sildrer avgårde. Området er stort sett dekket av gress, med innslag av blomster, sopp og mose. Det er bjørketrær og rognebær trær spredt rundt omkring.

                                                                                                     Foto: Privat

                                                        Foto: Privat

                                                        Foto: Privat

Det er de horisontale linjene som dominerer, som i steinmuren og gressbakken. Dette skaper ro og balanse i landskapet (Waterhouse, 2013). Det er noen innslag av vertikale linjer i form av trærne. Leter du blant linjene og sprekkene i muren, kan du finne diagonalelinjer linjer. 

På dette området kan en plukke med seg rognebær tilbake til barnehagen. De kan for eksempel brukes i lek eller til å lage flotte naturbilder med.

Jeg valgte dette stedet på grunn av kontrastene i landskapet. Den høye, mørke steinmuren mot den flate, grønne bakken. Hard stein mot mykt gress.

Hulen til fantasifiguren min.

                                  Foto: Privat

Jeg har brukt forskjellige kontraster for å fremheve hulen til min fantasifigur. De gule blomstene brukte jeg for å fremheve den diagonale sprekken i hulen. Diagonale linjer er med på å lede blikket og skape dybde i et bilde (Waterhouse, 2013). Kontrastene lyst mot mørkt drar blikket innover i hulen. Den grønne mosen som følger den diagonale linjen er også med på å fremheve den. Her er det kontrasten i materialets tekstur mykt mot hard og ru som kommer frem. Rognebærene med sin røde, runde form er en kontrast til de mer skarpe, rette linjene i steinen. De drar blikket mot seg og er med på å skape en dybde i bildet. For å finne den perfekte hulen til min fantasifigur lette jeg en god stund. Jeg utforsket omgivelsene på en helt annen måte en jeg pleier når jeg går tur her. Oppgaven min fikk meg til å tenke nytt på det jeg så rundt meg, jeg ble mer bevisst på mulighetene som omgir oss i naturen vi beveger oss rundt i til daglig. Jeg så etter tingenes affordance. Med begrepet affordance mener Gibson hva tingene og omgivelsene kan tilby oss, hvilke muligheter ser vi i dem (Waterhouse, 2013). Jeg fikk noen rare blikk mens jeg drev å plukket bær og ordnet til i hulen, og jeg må innrømme at jeg ikke følte meg helt lur der jeg krøp rundt. Men barna tenker ikke på den måten. De er som Merleau-Ponty sier kroppslig tilstede med hele seg og oppdager omgivelsene ved å utforske dem gjennom kroppens sanser. Vi må derfor oppmuntre dem og delta sammen med dem i å utforske omgivelsene våre.

Estetisk erfaring i møte med naturen : Musikk

Lydjakt

Bølgeskvulp: 
Bølgene skvulper inn mot steinene. De har ikke en fast rytme, lyden varierer også litt i styrken. For meg har den en bløt klangfarge. Klangfarge er det som er karakteristisk ved en lyd, det som gjør at vi kjenner lyden igjen. Den vil være subjektiv fordi vi assosierer forskjellige ting med lydene (Sæther og Aalberg, 2009). Jeg assosierer lyden med å sitte på svaberget en varm sommerkveld og se på solnedgangen. Det gir en god følelse.

https://soundcloud.com/inger-marie-helmersen/tale-003/s-4UYmi

Tur på grus stien:
Grusen har en knasende klangfarge når jeg går på den. Skrittene mine holder en fast takt når jeg går, noe som gir en jevn knasende lyd. Det er en behagelig lyd som jeg assosierer med ro, frisk luft og turer ute i naturen.

https://soundcloud.com/inger-marie-helmersen/grusgange

Pinner som slår mot hverandre:                                                                                                                

Lyden av pinnene som slår mot hverandre har en jevn puls eller grunnrytme. Klangen endres litt etter hvor på pinnene jeg slår. Tonehøyden blir lysere og dypere alt etter hvor jeg slår. Tonehøyde vil si hvor tonen hører til innenfor et register fra lyse til dype toner (Sæther og Aalberg, 2009).

https://soundcloud.com/inger-marie-helmersen/tur-001

I timen gikk vi også på lydjakt. Her fikk vi se at vi kunne sette sammen lydene vi laget til musikk. Det ble ganske kult. Her varierer vi med både rytme, klang og tonehøyde.

https://soundcloud.com/inger-marie-helmersen/skoleprosjekt

Bjørkvold sier at det musiske er en naturlig del av barnets væremåte, men at det forsvinner gradvis gjennom skolegang og oppvekst (Sæther og Aalberg, 2009). Det vil da bli vår oppgave som pedagoger å sørge for at barna får beholde den musiske delen av seg. Dette kan vi gjøre gjennom å fremme musikk og de estetiske fagene i hverdagen. Ruud mener at musikken og sangen er viktige for både å utvikle ordforråd, begrepsutvikling og kroppsfølelse. Når barna improviserer og eksperimenterer med tekst og melodi fremmer dette utviklingen av talespråket (Sæther og Aalberg, 2009).